Karin Annie Skillingsås

Kjære fine, gode, snille og omsorgsfulle farmoroldis. Det e vanskeli å ferrstå at du ikke lenger e blant oss. Du har vorri en så stor del av livet mett sia eg kom inn i familien at tomrommet av deg bi vanskelig å fyll igjen. Du va alltid så flenk te å reng å spør koss vi hadd det, om ka vi gjor og om eg ha snakka me «gemalen» når hain va på sjøn. Vi rengtes stort sett kvar dag, eg sætt sånn pris på dæm gode samtalan me deg som vara i ailt fra et minutt te fleire tima. Du va vældi gla i ongan og dæm i deg, å du såg ikke mørkt på om vi tok me flokken te Vangen å laga meddag ilag med deg. Eg tænkt kanskje du syns det vart balåt, men det va bærre kosli det sa du. Vi har så mang gode minna me deg. Du va så hjølpsom, gavmild og snill. Kain bærre beundre dein gode innstillinga og humøret du har hatt etter du vart sjuk, ferr når eg spord om koss du hadd det så hadd du ailler nå å klaga på. Vi gjømmi aill minnan godt i hjertet åsså ska vi minn på kvareinner ho farmoroldis som vi va så gla i. Du har satt spor i hjertan te oss aill på Laugmon. Savna deg kjæmpe my og ferr siste gång ILU❤️😢

Takk for alt kjære fineste tanta mi️Du vil alltid va i hjerte og nu håpe æ du ha fått møtt dine igjen️Du vil bli savna️❤️

Du blir savnet beste Karin